Knut Hamsun flyttet sammen med familien fra Gudbrandsdalen til Hamsund i Hamarøy i 1862. Vinteren 1868 begynte han på skolen og tilsammen fikk han 252 dager skolegang, fordelt på 6 år.

Høsten 1874 fikk han seg arbeid hos en av Saltens mektigste menn, Nicolai Anton Walsøe, som var handelsmann på Tranøy. Han reiste så ut i verden og vendte tilbake til Hamarøy i 1900. Innen den tid hadde han rukket å bli en kjent og omstridt forfatter, og han hadde gitt ut tre bøker som fortsatt står som høydepunkter i europeisk litteratur, Sult (1890), Mysterier (1892) og Pan (1894).

Besøket på Hamarøy sommeren 1900 må ha gitt mersmak. I årene som kom ble Hamsun stadig mer nordnorsk i sin diktning, med romanene Sværmere (1904), Benoni og Rosa (1908). Sommeren 1911 vendte Knut Hamsun tilbake til Hamarøy, sammen med sin nye kone Marie. De slo seg ned på gården Skogheim. Der ble de boende i 6 år og i denne perioden skrev han tre romaner; dobbeltromanen Børn av tiden (1913), Segelfoss by (1915) og Markens grøde (1917)- som han i 1920 mottok nobelprisen for. Knut hadde en drøm om å være bonde, men det var Marie som tok seg av gården, for han måtte ha fred for å skrive, og den freden fant han best borte fra gården og ungene.


I 1917 forlot familien Hamarøy, og etablerte seg etter en tid på Nørholm ved Grimstad, hvor han bodde fram til sin død i 1952.

Les mer på Wikipedia »

Se også disse sidene for mer informasjon:

www.hamsunsenteret.no

www.knuthamsun.no