13.12.2013 - Kunstpark Tranøy er en unik samling skulpturer samler ulike kunstinstallasjoner rundt om på Tranøy i Hamarøy.

Sommeren 2000 monterte Harald Bodøgaard skulpturen: «Stjerner som fisker i himmelen»  på svaberget utenfor Tranøy Galleri. Da utstillingen var over, var det mange i bygda som ønsket at den skulle bli værende. Dermed ble det satt i gang innsamlingsaksjon, som var så vellykket at det både ga oss mulighet til å kjøpe skulpturen og til å holde en skulpturfest. Dermed oppsto en tradisjon som i løpet av 10 år skaffet til veie 10 skulpturer, utvalgt og betalt av bygdas beboere og Tranøy-venner fra fjern og nær.

Skulpturene spenner vidt i uttrykk og plassering. Ytterst i havna står  «Kongeskarven» i smijern av Tor-Vegard Mørkved på en stake. Ved den idylliske lille sandstranda nær havna finnes «Nattarv», store granittblomster på berget, skapt av Harald Bodøgaard. Rusler man fra kaia, kan man ikke unngå å oppdage de tre «Kystkvinner» i steingods av Ingun Dahlin, som stirrer ut over sjøen i retning Tilthornet. Lenger oppe ved veien møter man den vevre lille bronseskulpturen «Disse altfor mange ting jeg ville» av Anne Berit Nedland.

Så kommer det mest oppsiktsvekkende verket: skiltet for det imaginære parkeringshuset «Tranøy Øst» skapt av den Berlin-baserte duoen Elmgren og Dragseth. Så likt et ekte vegvesen-skilt at mange på travle sommerdager gir seg til å lete etter nettopp parkering. Denne spøkefulle installasjonen bærer tittelen «Plass til fler, tid til mer», som også er blitt vårt lokale motto.

Nær kapellet finner man en skulptur av glass og jern: «Grenseland» av den unge nordnorske kunstneren Linn Kalseth. Og mellom naustene i Heimerhavna ligger «Stor fisk», som Mindaugas Navakas fra Litauen  hugde på stedet av en blokk Lødingen-granitt.

To sittende menneskefigurer, også de i granitt, ruver godt i landskapet ved sandstranda like bortenfor. Titttelen er «Tanker for to», skapt av den samiske kunstneren Annelise Josefsen fra Finnmark. Man kan innbille seg at de innimellom titter ned på Hamsun-sitatet som ett år ble hugd inn i svaberget nedenfor: «En takk for den ensomme natt…»